Ok, så er det Bjønnåsen som er Rælingen kommune sitt tusenårssted, og jada, en kan se mye lenger, se Gaustatoppen og Kikut og Blefjell og greier, men for meg er det Ramstadslottet som er den fineste toppen i Østmarka. Som det står på Skiforeningen sine sider,
"Løypa til Ramstadslottet blir aldri nevnt i føremeldingene. Noen gang kjører scooteren til topps, noen ganger kjører den seg bare fast. Det er alltid noen som "håndtråkker" denne løypa."Det er ulendt til Ramstadslottet, og smalt og svingete, og absolutt en tur man ikke legger ut på når det er hardt. Og hardt har det stort sett vært i vinter. Helt til det kom en fot snø forrige uke, og enda en nå denne uka. Med nok myk snø og mars rett rundt hjørnet var det greit å bestemme turmålet denne helga, dette kan faktisk være siste helga det er fint der oppe. Vi avgårde. Og hadde ikke kommet langt før støvelen til Jokke krangla. Han snudde, men jeg ville til topps og dro videre. Og for en belønning jeg fikk:
Jeg husker så godt fra jeg var liten at det var så fint på Slottsmåsan, og i går var det akkurat sånn klisjéaktig nydelig der oppe! Trærne på måsan gir en følelse av å gå opp en allé, og sola skinte på snødekte trær. Fantastisk altså, jeg var så glad for at jeg hadde gått opp!
Utsikt sørover. Det var mye lysere enn dette, altså, men mobilkamera er mobilkamera for oss som ikke har smarttelefon.
Utsikt østover med dekorativ snødekt furu. Litt skakt. Ganske skakt egentlig.
Nedkjøringa fra toppyramiden er... eh... livlig. Masse trær, store dropp og smale spor, så en må egentlig bare krysse fingra og sette utfor mens en håper at det ikke skal skjule seg noen overraskelser under snøen. Utrolig nok kom jeg meg ned uten velt denne gangen (=bestenotering!), og så var det løypa ned. Heldigvis er det ikke så mye folk der, da, så risikoen for å treffe noen er ganske liten. Om det skulle være folk i løypa er imidlertid risikoen for å treffe dem veldig høy. Og trur du ikke det kom en i mot! Heldigvis hadde han vett til å komme seg ut av sporet, for det var Jokke og han har jo sett meg kjøre utfor før...
Det var ordentlig stas å møte Jokke, for det var jo så fint på slottet, så jeg gikk opp sammen med ham og tok bilder av Jokkes første vinterbestigning av Ramstadslottet:
Her er Jokke i fint driv ned fra selve toppen. Kan noen forresten legge merke til den fine elleveren til høyre for ham?
Sekundet etter fikk han sin snødåp:
Og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur, selv om Tigern syntes han hadde satsa på feil hest ettersom han satt i den eneste ryggsekken som ikke velta.
